HUSREGLER

Da har det endelig begynt å skje saker og ting her. Vi har endelig fått bekreftelsesmailen fra Ghana om at vi har fått plassene der nede, og fått litt info om diverse ting. Vi har også fått et ark med husregler og innhold i leiligheta som vi skal bo i når vi er i Ghana.

Tenkte å dele med dere noen punkter fra husreglene;

• Vi må ta med egne laken, sengetrekk og håndduker
• Det anbefales at vi drikker flaskevann
• Vi må huske å slå av all elektrisitet på rommet når vi ikke er der, da det utgjør stor brannfare
• Det oppfordres at vi vasker leiligheta hver helg for å holde unna maur, kakerlakker og andre insekter
• Klær skal håndvaskes i en plastbøtte vi får utdelt når vi kommer ned dit, eller vi kan sende det til et vaskeri for en slant
• Om noen føler seg litt syk skal den personen med en gang dra på sykehuset å gi beskjed til veilederen om det, vi må ikke vente til vi blir skikkelig syk. 
• Hoveddøren skal være låst etter klokken 21.00, og om andre er ute etter dette skal de ha nøkkel. Dette for vår egen sikkerhet.
• Det er ikke lov å røyke på rommene
• Vi får internett!

 Veldig spesielt med andre ord, men ufattelig spennende. Bare det lille enkle med å vaske klær for hånd, noe som virkelig ikke skjer i Norge (kanskje med delikate klær, men ikke all skittentøyet). Jeg har også regnet på hva vi må betale i husleie der nede, og på 12 uker må vi betale ca 3000 norske kroner, i depositum må vi betale 350kr. Ikke akkurat dyre greier med andre ord.

ARTIKKEL: PRISCILLA - 13 ÅR OG GATEBARN

Jeg fant denne artikkelen om 13 år gamle
Priscilla som lever på Hopeland og er gatebarn.

"Hun er 13 år og litt reservert for fremmede. Etter hvert får vi hennes tillit. Hun leker og oppfører seg som en vanlig ungjente, men gjemmer på en gripende historie.
Dramaet startet da faren fant seg ny kone, og foreldrene ble skilt. Priscilla ble værende hos moren, som imidlertid ikke ville vite av henne.

Bestemoren ble Priscillas redning, da moren forsøkte å kvitte seg med den lille jenta ved å kaste henne på sjøen.
Så døde bestemor. Priscilla endte hos sin biologiske far og hans nye kone. Men snart døde faren. Priscilla var nå alene i verden sammen med en slem stemor.

Situasjonen var uutholdelig. Etter å ha blitt beskyldt for å ha stjålet ting fra stemoren, så Priscilla ingen annen utvei enn å rømme. Fra da var hun overlatt helt til seg selv – 8 år og gatebarn i millionbyen Accra.
Nå er hun i trygge hender på Hopeland, som eneste jente sammen med 10 gutter. Hun savner selskap av flere jenter, men her får hun en seng å sove i, ukepenger til mat, undervisning, lek og sosial trening og hun får lære seg noen praktiske ferdigheter.

Kanskje kan dette bli et positivt vendepunkt i Priscillas unge liv."

Kilde: hih.no/priscilla

ARTIKKEL: PRAKSIS BLANT GATEBARN I GHANA

Har hentet opp en artikkel på hih.no, hjemmesiden for Harstad Høgskole hvor jeg studerer, hvor to studenter som har vært i Ghana er intervjuet. Tenkte jeg skulle dele linken med dere, så dere kunne ta en titt der. De forteller i bunn og grunn hva jeg skal gjøre når jeg drar nedover, og hvordan de opplevde sin praksis.

Praksis blant gatebarn i Ghana - trykk her

FAKTA OM GHANA

Tenkte jeg skulle komme med litt fakta om Ghana,
til dere som ikke kjenner så mye til dette lille landet i Afrika. 

• Det offisielle navnet på Ghana er "Republic of Ghana"
• Hovedstaden heter Accra og har 2 millioner innbyggere (og dette er da et lite land i afrika, hvor bare hovedstaden har nesten halvparten så mange innbyggere som hele Norge tilsammen)
• Selve folketallet i Ghana er rundt 24 millioner mennesker
  
  

• Når det kommer til religion finnes det kristne, muslimer og ulike afrikanske religioner
• Valutaen i Ghana er Cedi
• Når det kommer til betaling og kredittkort tar de Visa, Master Card og American Express
• Åpningstider på butikkene er 08.00-12.00 og 14.00-17.30 (mandag til fredag), mens på lørdager er det åpent fra 08.00-13.00
• Når det kommer til kriminalitet, ta normale forholdsregler og det spesielt på kveldene når det har blitt mørkt.
• Nødtelefonen i Ghana er 999

Kildene jeg har brukt er egentlig bare google. 

Så enkelt er det!

MIN FANTASTISKE LILLESØSTER

Igår dro jeg hjem til Bjerkvik på overraskelsesbesøk til mamma og lillesøsteren min. Jaggu ble hun overrasket, da jeg egentlig hadde "mange planer" denne helgen. Skal være her helt til mandagskvelden, og det er godt. Bruke denne helgen til å slappe av etter en helvetesuke uten like.

Da jeg kom igår var lillesøsteren min lagt seg så klart, så jeg fikk ikke sett henne før i morges. For et hærlig syn det var da jeg kom opp trappen i morges, og møtte hennes fortreffelige blide ansikt! Det varmer et søsterhjerte.

Idag har vi vært på julemesse i Bjerkvikhallen, noe som var kjempekoselig. Får litt julestemning, kanskje litt for tidlig, men. Frida likte det også, da det var mange andre barn på hennes alder der som hun kunne leke sammen med. Da vi kom hjem var det søster-kvalitetstid;

Min fantastiske lillesøster!

ALTFOR MYE Å GJØRE

For tiden er det altfor mye å gjøre, og altfor lite tid å gjøre det på. Det er ting jeg må gjøre, og så har jeg ting jeg har lyst å gjøre - sistnevnte blir tidvis mer prioritert.

På skolen er det full rulle. PBL-seminar, mappebarnet og eksamen - alt på en og samme tid. Det går så langt at flere i klassen må prioritere bort forelesninger for å kunne fokusere på enkelte ting som skal gjøres, og jeg er ikke noe bedre selv. I morgen skal jeg ikke på skolen, da skal jeg sitte hjemme å gjøre klart til eksamen - lese meg litt opp, skrive litt notater osv.

I tillegg har jeg jobb. Jeg har jobb hver eneste helg frem til jul, da det er mer varer som kommer inn, og mer kunder. Og jeg trenger timene, så på den måten er det ikke noe galt i å jobbe hver helg, men jeg kunne heller sett for meg å ha noen vakter i ukedagene også, slik at man fikk litt fri i helgene.

Til slutt så er det formen, vi er mitt inne i influensa-sesongen, noe som tærer veldig på min kropp. Dette er den tiden på året hvor jeg er syk 24/7 - er frisk i en halvtime før jeg blir syk igjen. Sånn er det hvert eneste år, og jeg sliter med alt jeg skal gjøre hvert eneste år. Så 2011 er inget unntak.

DAGEN IDAG

Dagen idag har vært en lang dag. Er sykt sliten og trøtt om dagene, og jeg lurer på om det har noe med den tunge tiden som er i vente - mørketiden. Jeg sliter veldig med både formen og humøret under mørketiden, så er ikke en tid jeg gleder meg til.

Har vært på hjerteklinikken idag, da det i februar/mars i år ble oppdaget en bilyd på hjertet. De tok ultralyd av hjertet, tok en annen test som jeg ikke husker, og målte hjertet mitt under belastning - ergo måtte jeg slite meg totalt ut på en tredemølle... Lenge siden jeg har vært så sliten etter å bare gå på tredemøllen. Heldigvis var det en godartet bilyd på hjertet, som de ikke kunne forklare hva var, og det er jo greit. Hadde det vært noe galt hadde det kunne påvirket praksisplanene mine, så jeg er veldig glad for at det ikke var noe galt.

Hadde fremlegg på skolen etter jeg hadde vært på hjerteklinikken, noe som gikk bare bra. Da jeg kom hjem la jeg meg til å sove, og når jeg våknet hentet jeg Kari og dro på butikken for å handle middag/kveldsmat. Ble Big One pizza og Harry Potter på TV'n. Alt i alt en koselig, men lang dag. Så nå er det bare å komme seg i seng for å gjøre seg klar til nok en lang og tung dag.

 

Meg og Kari i fjor på "klasse-grilling"

CAS - Chatolic Action for Street children

 

Tenkte jeg skulle fortelle hvor det var jeg skulle når jeg drar i praksis. Det er en katolsk organisasjon ved navn CAS - Catholic Action for Street children. Det handler i bunn og grunn om å få gatebarna vekk fra gata, og å gi dem en sjanse her i livet gjennom utdannelse.

For dere som vil lese mer om denne organisasjonen, ta en titt på deres hjemmeside. Dere kan også donere til denne organisasjonen, og hjelpe dem på den måten. Trykk her; "CAS - Ghana"

Veldig spennende å lese om det faktisk, et innblikk i historien bak, hvordan det har utviklet seg, suksesshistorier osv. Jeg må si at jeg gleder meg enda mer når jeg sitter å leser om det. Har også funnet frem til en blogg laget av to jenter som er der nede nå, og gjør akkurat det samme som jeg skal. Ta en titt innom deres blogg også; Ghanaturen

STARTSKUDDET

Det begynte selvsagt da vi startet på skolen igjen i høst, og praten om praksisen (som forresten ikke er før i februar) begynte rimelig kjapt. Hvor skulle man søke seg? Skulle man søke utlandet? Hva er det beste for meg, og hvor mye tør jeg?

Personlig var ikke dette et så vanskelig valg, det var jo tross alt bare en søknad først. Jeg tenkte at i værste fall kunne jeg bare takke nei til plassen om jeg ombestemte meg på veien, og det var jo heller ikke sikkert at jeg fikk plassen. Vi var tross alt ganske mange som hadde lyst å dra - i starten. Så jeg søkte.

Frem til for noen dager siden var det bare en tanke og en søknad, helt til læreren vår kom inn og fortalte at alle som hadde søkt seg en eller annen plass til utlandet var nesten garantert plass. Jeg hadde kun søkt meg til Ghana, så jeg kjente sommerfuglene begynte å flakse i magen.

Det gikk noen dager, og vi var bare 5 igjen (av 10), som hadde søkt oss til Ghana - og det var bare 3 plasser. Så tro min glede og "forskrekkelse" da jeg fikk vite at jeg var en av disse tre som fikk plass. Det gikk ikke helt opp for meg før dagen etter, for alt skjedde så fort der å da. Så nå flakser sommerfuglene veldig kraftig her...

Med andre ord så begynner hardkjøret med å vaksinere seg mot det ene og det andre, skaffe visum og sjekke at alt er som det skal. Skal på infomøte om oppholdet og alt sånt, og det er mye som skjer frem til vi drar i uke 9. Men jeg gleder meg veldig nå!

Min blogg

På denne bloggen kommer jeg til å skrive om mitt 3-månderes lange praksisopphold i Ghana, fra februar og ut mai. Jeg kommer til å skrive om forberedelsene frem til avreise, mitt opphold der, og livet etterpå.